Litt om meg
Hei, jeg heter Vibeke, og i kjelleren min er det hyller fulle av mat på glass, som jeg har konservert selv.
Du er hjertelig velkommen hit til min del av internett. Her kan du bli inspirert til å lage ditt eget matlager, av både mat du har dyrket eller sanket selv, mat du har kjøpt direkte fra bonden eller i datodisken på butikken.
Jeg driver bedriften Laug Småbruk, og med det ønsker jeg intet mindre enn å gjøre verden til et bedre og tryggere sted å leve og bo.
Jeg vokste opp på en gård i Nord-Norge, men har nå et småbruk i Telemark der jeg bor sammen med Mannen min og de tre guttene våre. I tillegg til å være sykepleier og trebarnsmor, er jeg jordhelsenerd, birøkter og glad i å drikke kaffe på trappa.
Jeg har alltid elsket å lage mat, spesielt glad i tradisjonsmat, og tradisjonskost. Jeg er vokst opp med fersk melk rett fra tanken, elgjakt og blodfersk sei fra havet. Jeg har en stor kjøkkenhage, og alltid lurt på hvordan jeg best kunne oppbevare all maten jeg dyrker og høster selv - uten å måtte putte alt i fryseren.
Jeg har blitt kjent med metodene for hvordan man trygt kan konservere mat selv, og alltid ha mat klart til både fancy, sunne og kjappe hverdagsmiddager. Og nå vil jeg vise deg hvordan du enkelt kan fikse det selv!
Er du klar for å lære å konservere mat?
Dagskurs i hermetisering
Vil du lære deg hvordan hermetisere, både vannbadhermetisering og trykkhermetisering. Trykk her for å se når og hvor det er satt opp kurs.
Er du klar til å komme i gang med hermetisering?
Last ned Glass og utstyrsguide helt gratis! Denne mini-guiden gir deg en enkel oversikt over utstyret du trenger for trygg og vellykket konservering – uten å kjøpe mer enn nødvendig.
MAT BEVART Nettkurs i konservering av mat
Det store kurset hvor du lærer deg alt du trenger for å kunne konservere mat, alt fra fermentering til trykkhermetisering.
Meld deg på nyhetsbrevet mitt for å få oppdateringer, oppmuntringer og andre oppturer rett i innboksen din
Du godtar at jeg kan sende deg epost, og du kan melde deg av epostlista når som helst.
Så fint at du har lest helt ned hit! Da kan jeg glede deg med å fortelle historia mi enda litt mer utfyllende.
Hvordan jeg kom i gang med konservering
Som jeg skrev litt lenger opp på siden her, vokste jeg opp på en gård i Nord-Norge, med kyr i fjøset, jaktpappa og besteforeldre med båt. Jeg trippet over tunet med bøtta for å hente melk fra tanken til frokosten, og jeg fikk servert dagsfersk kokt torsk av bestemor når jeg kom hjem fra skolen. Pappa kom stadig vekk med elgslakt som måtte skjæres, kvernes og pakkes. Akk, for en deilig oppvekst. Men med stor gård følger det med mye arbeid, og dermed lite tid til mat. Mamma hadde sjeldent tid til å lage middager mellom melking og onnearbeid og papirarbeid, så det ble – helt ærlig, ofte pølser og potetmos. Pulverpotetmos. Kokte pølser. Idun ketchup.
Jeg viste allerede fra barneskolen interesse for matlaging og baking og alt som er godt. Bestemor hadde alltid kjelleren full av syltetøyglass, saft og konserver, flatbrød og lefser. Jeg ville lære. Da bestemor døde var jeg 12 år, og sto plutselig uten noen til å lære meg opp i de gamle metodene.
Tradisjonskost og tradisjonsmat
Årene gikk, jeg ble voksen og jeg fikk meg etter hvert mitt eget småbruk. Jeg syltet og saftet. Da barna ble født åpnet tradisjonskostverdenen seg for meg. Tradisjonskost i betydningen av et kosthold basert på næringsrike råvarer som er tilberedt på best måte. Det inkluderer fermentering, kutte ut skadelige planteoljer, spise hele dyret (mer innmat), syrne korn, nøtter og frø, samt syrne melkeprodukter, for å nevne noe. Med stor kjøkkenhage var det alltid stor overflod på høsten. Jeg hermetiserte tomater og eddiksyltet grønnsaker. I 2019 fortalte ei venninne meg om trykkhermetisering, og enda en ny verden åpnet seg. Trykkhermetisering er en metode for å hermetisere matvarer som kjøtt, fisk og grønnsaker, uten at det er nødvendig å oppbevare dem i kjøleskap.
Visste du at bestemors kjøttkaker som var hjemmehermetisert i vannbad, MÅ oppbevares i kjøleskap – ellers er det fare for botulisme? Det visste ikke jeg nemlig.
Men nå har jeg lest meg opp, og forstått hvordan hele den mattrygghetsgreia henger sammen. Jeg har skjønt hvilke faktorer som gjør at mat holder seg trygg å spise, hva man skal være obs på, og så videre. Og jeg tror at mange ikke vet at de ikke vet. For joda, bestemor visste mye, men hun visste ikke alltid hvorfor. Og selv om mye kanskje var bedre før, så vet vi mer nå, og da er det vårt ansvar å videreformidle den beste kunnskapen.
Så, du er så velkommen hit til min del av internett. Jeg driver internettbedriften min selv, men sammen med meg står familien min som gjør det hele mulig. Mannen min Reynaldo og jeg, og de tre sønnene våre Ulrik, Alejandro og Inti – jobber sammen om dette prosjektet vårt som vi kaller Laug Småbruk. Vi lever og feiler og lærer hele tida, det er jo liksom hele poenget. Her prøver vi å dyrke mest mulig av vår egen mat i kjøkkenhagen vår, samt med våre høner, bier og tidvis også griser, kyllinger og gjess. Mangler melkeku. Mangler helt klart ku. Eller geit. Geit hadde vært greit. Men som jeg vet fra barndommen, så krever det mye tid å ha ku. Og da hadde jeg kanskje ikke hatt tid til å konservere like mye mat. Så den kua kan vente i grunn. Jeg kan kjøpe tankmelk fra fastbonden min, enn så lenge.
